En av fordelene med å kjøpe en andelsbolig er at det kan være en rimeligere måte å skaffe seg bolig på, spesielt fordi man slipper å betale 

 på 2,5 % av kjøpesummen. Dokumentavgiften påløper nemlig dersom du kjøper en 

, men ikke når man kjøper en andel i et borettslag eller et selskap.

 til vedlikehold og reparasjoner, ettersom borrettslaget eller sameiet som eier eiendommen, har ansvar for dette.

Det også kan være ulemper med å kjøpe en andelsbolig. Andelseiere har begrenset kontroll over eiendommen som helhet og kan ha begrensninger på hva de kan gjøre med boligen sin, som for eksempel når det gjelder utleie, bruk av fellesområder, oppussing og vedlikehold av fellesområder. Det er derfor lurt å undersøke grundig før man kjøper en andelsbolig.

Andelsbolig er en eieform der flere personer eier en eiendom sammen gjennom et borrettslag eller sameie, og hver andelseier har enerett til bruk av sin egen bolig. Dette er en populær eieform for leiligheter, rekkehus og tomannsboliger, blant annet fordi man slipper å betale dokumentavgiften.

Andelsbolig er en eieform der flere personer eier en eiendom sammen gjennom et borrettslag eller sameie, og hver andelseier har enerett til bruk av egen bolig. 

Andelsbolig

Det totale beløpet du betaler til banken hver måned (terminbeløpet) består av både avdrag og 

Avdrag er en nedbetaling som gjøres hver måned for å redusere 

. Avdragsbetalingene fører til at det utestående lånebeløpet reduseres og det 

 (sammen med eventuell prisøkning på boligen).

Størrelsen på avdragene bestemmes hovedsakelig av tre faktorer:

: Jo større boliglån man tar opp, jo mer avdrag må man betale hver måned. Dette skyldes at avdragene er en prosentandel av det opprinnelige lånebeløpet. Hvis man tar opp et stort lån for å kjøpe en dyr bolig, vil avdragene være høyere enn hvis man tar opp et mindre lån for å kjøpe en billigere bolig.

: Nedbetalingstiden påvirker også hvor mye avdrag man må betale hver måned. Jo lengre nedbetalingstid, jo lavere blir avdragene hver måned. Det er vanlig med en nedbetalingstid på mellom 20 og 30 år.

 betaler man ned på lånet med like store avdrag hver måned, og dermed reduseres gjelden gradvis over tid. Dette betyr at terminbeløpet er høyere i starten av låneperioden, men så reduseres rentekostnadene etter hvert som gjelden blir mindre, så det totale månedlige beløpet du betaler til banken blir mindre. Med et annuitetslån, derimot, betaler man en like stor sum hver måned, hvor avdragsdelen er liten i starten, men blir større over tid.

Avdrag er nedbetaling av boliglånet og betales månedlig til banken. Avdragene reduserer det utestående lånebeløpet og utgjør sammen med rentene det totale terminbeløpet.

Avdrag er nedbetaling av boliglånet og betales månedlig til banken. Avdragene reduserer det utestående lånebeløpet.

Avdrag

 på to måter: avdragsbetalingene reduserer 

 (eller falle). Dette gjør det mulig for de fleste å bygge egenkapital i boligen og viser at boligeierskap kan være en bedre økonomisk beslutning enn å leie en bolig.

Avkastningen i boligen er altså endringen i egenkapitalen siden kjøpet.

Boligverdien (prisestimatet) økes eller reduseres

Du betaler ned boliglånet (via avdrag) regelmessig

Med Finit er det to eiere av boligen: du og Finit. Du har de fleste rettighetene og pliktene knyttet til boligen, mens Finit kun har økonomiske rettigheter i boligen. Du får også mesteparten av avkastningen som skapes i dette sameiet.

La oss først se på avkastningen i sameiet:

Sammen bidrar vi kun med 15 % av kjøpesummen, og resten finansieres av banken. Som eiere skaper vi likevel en avkastning på hele boligen, og denne skal fordeles mellom oss. La oss ta et eksempel.

Vi har kjøpt en bolig for kr 4 000 000 hvor du bidro med kr 400 000 (10 %), Finit med kr 200 000 (5 %) og et boliglån på kr 3 400 000 (85 %) finansierte resten.

Ett år senere ønsker vi å se hvor mye avkastning som er skapt i sameiet.

Boligprisen i området har steget med 3 %, så boligen er nå verdt kr 4 120 000. Du har også betalt kr 113 000 i 

, slik at boliglånet nå er redusert til kr 3 289 000. Det betyr at sameiet har skapt kr 233 000 i avkastning, som er summen av priseffekten på kr 120 000 og avdragseffekten på kr 113 000.

Så kan vi se hva det betyr for deg og Finit:

Finit har rett på en andel av avkastningen tilsvarende 4 ganger prosenten vi bidro med. I eksempelet ovenfor stilte du med 10 % egenfinansiering og Finit stilte med 5 %. Finit skal dermed ha 20 prosent (4 ganger prosenten) av avkastningen som skapes i sameiet, mens du skal ha 80 prosent.

Når du kjøper oss ut eller selger boligen skal vi altså ha:

Den opprinnelige investeringen på kr 200 000, pluss

20 % av avkastningen på kr 233 000, altså kr 46 600

Din opprinnelige egenkapital på kr 400 000, pluss

80 % av avkastningen på kr 233 000, altså kr 186 400

Husk at Finits prosentandel av avkastningen avhenger av hvor mye vi bidrar med. Hvis vi eksempelvis bidrar med 10 % av kjøpesummen, altså dobbelt så mye, skal vi ha 40 prosent av avkastningen i sameiet og du beholder de øvrige 60 prosentene. Så vi er fleksible ut ifra hvor mye du behøver fra oss, men du får uansett det meste av avkastningen.

kalkulatoren vår for å se hvordan avkastningen fordeles

Hvis verdien på boligen faller deles tapet mellom oss på samme måte som avkastningen skal deles. Husk at Finit tar kun del i tapet dersom boligen selges, men dersom du velger å kjøpe oss ut skal vi ha tilbake minimum beløpet vi investerte.

Avkastning er den fortjenesten eller gevinsten du får fra å eie en bolig. Avkastningen oppstår ved at egenkapitalen øker når du betaler ned lånet og eiendommens verdi stiger over tid. Med Finit Deleie deles denne avkastningen mellom deg og oss, men du får selvsagt mesteparten.

Avkastning er gevinsten du får fra å eie bolig. Avkastningen oppstår ved at egenkapitalen øker når du betaler ned lånet og eiendommens verdi stiger over tid.

Avkastning

minimum 15 % egenkapital når du kjøper bolig

. Dette betyr at du kan låne inntil 85 % av boligens verdi, og da vil belåningsgraden være 85 %.

Hvis du låner mer enn dette, vil bankene ofte kreve ekstra sikkerhet, som for eksempel en kausjonist eller pant i annen eiendom. Alternativt kan du bruke 

Eksempel: Du kjøper en bolig til 3 millioner kroner og låner 2,4 millioner. Da er belåningsgraden 80 % (2,4/3).

Utregning av belåningsgrad

 at myndighetene stiller krav til hvor mye bankene kan låne deg. Formålet med utlånsforskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å begrense risikoen for både låntakerne og bankene.

Belåningsgraden har ofte en effekt på renten du får på boliglånet. Banker vurderer høy belåningsgrad som en høyere risiko, siden det innebærer at de låner ut en større andel av boligens verdi. Som et resultat kan de sette en høyere rente for lån med høyere belåningsgrad. Har du lavere belåningsgrad, for eksempel under 60 %, kan du ofte få bedre lånevilkår fordi risikoen for banken er lavere.

Høy belåningsgrad (80–85 %): Høyere rente, fordi banken tar større risiko.

Lav belåningsgrad (under 60 %): Lavere rente, fordi banken tar mindre risiko.

En høy belåningsgrad betyr at du har lånt en større andel av boligens verdi. Hvis boligmarkedet faller og boligen synker i verdi, kan du ende opp med å skylde mer på boligen enn den er verdt. Dette kalles å være "under vann" på boliglånet. For eksempel, hvis boligen du kjøpte for 3 millioner faller i verdi til 2,7 millioner, og du fortsatt skylder 2,8 millioner, er boliglånet høyere enn verdien av boligen.

Belåningsgraden spiller også en viktig rolle dersom du ønsker å refinansiere boliglånet senere, enten for å få lavere rente eller for å låne mer penger (for eksempel til oppussing eller for å kjøpe ut Finit). Har boligen steget i verdi siden du kjøpte den, vil belåningsgraden din automatisk være lavere, noe som kan gi deg bedre vilkår.

Belåningsgraden reduseres vanligvis over tid

Over tid vil du vanligvis betale ned på lånet, og dermed vil belåningsgraden gradvis bli lavere. Du kan også redusere belåningsgraden ved å betale ekstra ned på boliglånet, noe som både vil gi deg lavere månedlige renteutgifter og muligheter bedre lånevilkår på sikt.

Når du kjøper bolig med Finit Deleie har du mulighet til å kjøpe oss fullt ut ved å refinansiere (trekke opp) boliglånet. Når du har opparbeidet deg 15 % egenkapital i boligen kan du søke om å øke lånet og bruke disse pengene til å kjøpe ut Finit.

Belåningsgrad er andelen av boligens verdi som er finansiert med lån. Det er altså forholdet mellom lånet du tar opp for å kjøpe boligen og boligens markedsverdi, uttrykt som en prosentandel.

Belåningsgrad er andelen av boligens verdi som er finansiert med lån. Boliglånet må ikke overstige 85 prosent av boligens verdi.

Belåningsgrad

Boligkjøperforsikringen dekker vanligvis 

dekker ikke direkte kostnader forbundet med utbedring av feil og mangler

. Den viktigste funksjonen til denne forsikringen er å gi kjøperen profesjonell hjelp til å fremme krav mot selgeren, og eventuelt dekke advokatutgifter i forbindelse med en rettslig prosess.

Men når det gjelder kostnader til utbedring av de fysiske feilene eller manglene i boligen, vil forsikringen normalt ikke dekke dette direkte. Hvis du vinner en sak mot selgeren, kan du imidlertid få dekket utbedringskostnadene gjennom et erstatningskrav fra selgeren. Forsikringen hjelper med å sikre at du får den nødvendige juridiske bistanden for å vinne frem med et slikt krav.

Det er også viktig å lese forsikringsvilkårene nøye, da det kan være variasjoner mellom forsikringsselskapene i hva som dekkes og ikke. For eksempel er den juridiske bistanden ofte begrenset til et visst nivå eller antall timer.

Når du kjøper bolig med Finit er du pliktet å tegne boligkjøperforsikring. Du kan gjerne velge en annen forsikring enn den som megleren foreslår.

Boligkjøperforsikring er en forsikring som kan tegnes av kjøpere av bolig for å beskytte seg mot potensielle økonomiske tap eller uforutsette utgifter som kan oppstå etter overtakelsen av boligen.

Boligkjøperforsikring er en forsikring som kan tegnes av kjøpere av bolig for å beskytte seg mot potensielle økonomiske tap.

Boligkjøperforsikring

Å kjøpe en bolig er den største investeringen i livet for de fleste. Boligen skal forhåpentligvis tilby et tak over hodet i mange år, og er en eiendel som stort sett stiger i verdi. Det er derfor normalt å finansiere noe av boligkjøpet med et boliglån.

Når du søker om boliglån vil banken vurdere din kredittverdighet og evne til å betale tilbake lånet. De vil se etter en sunn økonomi og stabil inntekt fra jobb eller andre inntektskilder. Banken vil også kreve at du har en viss prosent 

 som sikkerhet for et boligprisfall eller manglende betaling av boliglånet. For at du skal ha noe egenkapital i boligen fra start er du nødt til å bidra med en viss del av kjøpesummen selv, vanligvis 15 prosent.

Det er tre faktorer som påvirker hvor stort boliglån du kan få: 

, gjeldsgrad og betjeningsevne. Disse kravene kommer fra 

 som setter føringer for hvor mye du kan låne.

 er prosentandelen av boligens verdi som banken vil tillate at du kan låne, typisk 85 prosent. En belåningsgrad på 85 prosent betyr at du selv må stille med 15 prosent av kjøpesummen. 

 er forholdet mellom din totale gjeld og inntekt, og er ofte maksimalt 5 ganger inntekt. Hvis du har en årslønn på kr 600 000, vil du vanligvis kunne låne opptil kr 3 000 000 (5 * 600 000). Hvis du har et studielån på kr 100 000, vil lånebeløpet reduseres med denne summen til kr 2 900 000.

 er din evne til å betale ned lånet og betale 

 basert på din inntekt. Du må ha råd til å betale for alminnelige utgifter som strøm, mat og transport.

Hvis du ikke har klart å spare opp 15 prosent egenkapital kan 

 være et bra alternativ for å komme seg inn på boligmarkedet. Da får du mulighet til å eie din egen bolig og bygge egenkapital. Prøv 

Når du tar opp et boliglån, må du betale 

 er prisen du betaler for å låne pengene, og du kan ofte velge mellom fast eller flytende rente hele eller deler av låneperioden. Rentekostnadene kan utgjøre en betydelig del av de totale kostnadene for boliglånet over tid, og man bør derfor vurdere rentenivået nøye før man inngår en avtale.

 er den månedlige nedbetalingen av lånet. Betaling av avdrag reduserer det utestående lånebeløpet.

Renter og avdrag utgjør sammen de månedlige utgiftene for boliglånet ditt, også kalt terminbeløpet.

Husk at det kan tilkomme ekstra kostnader knyttet til boliglånet, som termingebyr og lignende. Dette varierer avhengig av bank og lånetype.

Boliglån er en stor økonomisk forpliktelse, og det er viktig å ha en realistisk plan for hvordan du skal betjene lånet.

Boliglån er den delen av boligkjøpet som banken finansierer, i motsetning til egenkapitalen som kommer fra eierne. Boliglånet utgjør som regel den største delen av finansieringen og innebærer en fast månedlig utgift.

Boliglån er den delen av boligkjøpet som banken finansierer, i motsetning til egenkapitalen som kommer fra eierne.

Boliglån

 er en populær boligtype, spesielt i byene. De er ofte rimeligere enn eneboliger, og kan være en praktisk og enkel løsning for studenter og unge par som ønsker å bo sentralt. Leiligheter kan variere i størrelse og utforming, og noen har balkong eller terrasse som gir utsikt over byen. Men leiligheter kan ha begrenset privatliv og plass, og man kan oppleve støy fra naboer.

 er en annen vanlig boligtype som kan være et godt valg for barnefamilier. Rekkehus består av en sammenhengende rekke med boliger, der hver bolig har egen inngang og er bygd inntil nabohusene. Rekkehus kan ha flere etasjer og en hage eller uteplass, noe som ofte gir mer plass og privatliv enn leiligheter. Rekkehus har i mange tilfeller mindre uteplass og hageareal enn eneboliger.

 er delt i to, med en boenhet på hver side. Dette kan være en mer økonomisk måte å eie en enebolig på, spesielt hvis man deler tomten med naboen. Tomannsboliger kan ha lignende uteplass og hageareal som rekkehus, men man har en større grad av privatliv da man bare deler tomten med én nabo.

 er for mange den mest ettertraktede boligtypen, spesielt blant barnefamilier. En enebolig er en frittstående bolig på en egen tomt, og gir mest privatliv og plass til å utfolde seg. Eneboliger kan ha hage, uteplass, garasje og flere etasjer. Imidlertid er eneboliger også ofte dyrere enn andre boligtyper, og krever mer tid og penger til vedlikehold.

Det er viktig å vurdere nøye hva som passer best for deg og dine behov før du kjøper en bolig. Ulike boligtyper har ulike fordeler og ulemper avhengig av livsstil, familiestørrelse og økonomiske forutsetninger.

Med Finit kan du kjøpe leilighet, delt bolig og enebolig.

Boligtype refererer til ulike typer boliger som finnes på markedet. De vanligste boligtypene er leilighet, rekkehus, tomannsbolig og enebolig.

Boligtype

En brukt bolig er en bolig som allerede er bygget og oppført. De fleste boliger legges ut for salg på 

De største fordelene ved å kjøpe en brukt bolig er:

: Brukte boliger kan være rimeligere enn 

: Du kan vanligvis overta boligen i løpet av noen måneder, i motsetning til nye boliger hvor man ofte må vente noen år avhengig av hvor lang tid byggeprosessen tar.

: Du har et mye større utvalg å velge mellom med tanke på lokasjon, boligtyper og fasiliteter. Dette kan gi deg muligheten til å finne en bolig som passer perfekt til dine ønsker og behov.

: Du har en bedre forståelse av hva du kjøper ettersom du kan se boligen og dens tilstand med egne øyne.

Det finnes også noen ulemper ved kjøp av bruktbolig. Tilstanden kan variere, så det er viktig å være klar over eventuelle reparasjoner og vedlikehold som må gjøres. Eldre boliger kan også ha høyere energikostnader på grunn av dårlig isolasjon og ineffektive oppvarmingssystemer. Det kan også være høyere felleskostnader.

Det er både fordeler og ulemper ved å kjøpe brukt bolig, men det er det beste valget for de fleste. Årsaken er at man får mer for pengene, kan flytte inn raskt og det finnes et betydelig større utvalg av brukte boliger.

En brukt bolig er en bolig som allerede er eid og bebodd. Mange foretrekker å kjøpe brukt bolig ettersom prisen er lavere, man kan flytte inn raskt og man får et større utvalg av boliger.

En brukt bolig er en bolig som allerede er eid og bebodd. Man kan flytte inn relativt raskt, og kvadratmeterprisen er ofte lavere enn ved nybolig.

Brukt bolig

 ved at du beholder en del av prisstigningen og avdragsbetalingene på boligen. Denne egenkapitalen, sammen med eventuell sparing, kan brukes til å kjøpe flere andeler i boligen underveis, så du til slutt eier hele boligen selv.

Det finnes flere deleie-modeller, og det som skiller dem er hvor mye egenkapital du må stille med, de løpende utgiftene, og hvor mye du får av avkastningen som skapes i boligen.

Finit Deleie er laget med tanke på at boligkjøperen selvsagt ønsker å beholde så mye av avkastningen selv. Med Finit kan du bidra med minimum 5 % egenkapital og Finit stiller med de øvrige 10 %. Resten finansieres med et boliglån fra banken på 85 % av kjøpesummen.

I tillegg kan du kjøpe bruktbolig, som gir deg et stort utvalg av boliger å velge mellom.

Du betaler boliglånet og boutgiftene, og det er ingen faste utgifter til Finit. Du beholder 60-80 % av avkastningen som skapes via prisendring og avdragsbetalingene – selv om du bidrar med langt under halvparten av egenkapitalen fra start.

Avhengig av hvilken tilbyder du velger, kan deleie være 

 enn å leie en bolig mens du sparer ved siden av.

Det er også andre ting som skiller de forskjellige tilbyderne. Det kan for eksempel være om de støtter kjøp av 

 som kan kjøpes, og hvilke områder du kan kjøpe bolig.

Deleie gir deg muligheten til å kjøpe en andel av boligen, men bo i hele. Det kan være en god løsning hvis du ikke har nok egenkapital til å kjøpe hele boligen fra start. Du kan for eksempel kjøpe en bolig til 4 millioner kroner der du kun bidrar med kr 200 000 (5 %) istedenfor kr 600 000 (15 %).

Deleie gir deg muligheten til å kjøpe en andel av boligen, men bo i hele. Det kan være en god løsning hvis du ikke har nok egenkapital.

Deleie

Dokumentavgiften er en avgift som beregnes på grunnlag av kjøpesummen, og den må betales ved kjøp av fast eiendom i Norge. Det er en engangsavgift som betales av boligkjøperen til staten.

Dokumentavgiften er på 2,5 prosent av kjøpesummen. Det betyr at hvis man kjøper en bolig til kr 4 millioner, utgjør dokumentavgiften kr 100 000.

Dokumentavgiften ikke gjelder for kjøp av 

 ettersom det da er borettslaget som eier selve boligen. Mange velger derfor å kjøpe en andelsbolig for å slippe dokumentavgiften.

Husk at dokumentavgiften beregnes ut ifra kjøpesummen inklusiv 

. Hvis boligen koster 3 millioner og fellesgjelden er på 1 million, må du betale 2,5 % av 4 millioner, altså 100 000.

 av boliger og støtter kjøp av andelsboliger slik at du unngår dokumentavgiften (men vi støtter kjøp av selveierboliger også!)

Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen og er en omkostning som skal betales til staten når man kjøper 

Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen og er en omkostning som skal betales til staten når man kjøper selveierbolig.

Dokumentavgift

Egenfinansieringen er den delen av kjøpesummen som boligkjøperen kommer med selv.

 fra to parter: deg og Finit. Det er viktig å skille kapitalen i to ettersom partene har ulike rettigheter og plikter knyttet til seg.

Det er du som bidrar med egenfinansieringen og er den aktive eieren av boligen. Det betyr at du, som følge av at du bidro med egenfinansieringen, har flere rettigheter og plikter knyttet til sameiet. Du får blant annet en større andel av 

 som skapes og har bruksrett på boligen, men du er også ansvarlig for å 

Finit bidrar med en del av finansieringen og er en passiv rettighetshaver i boligen. Det betyr at vi, som følge av bidraget vårt, har rett til en del av avkastningen som skapes. Men vi har ingen andre rettigheter eller plikter utover dette.

Egenfinansiering er den delen av finansieringen (kjøpesummen) som du bidrar med selv. Sammen med beløpet fra Finit utgjør dette den opprinnelige egenkapitalen til boligkjøpet.

Egenfinansiering er den delen av kjøpesummen som du bidrar med selv, som sammen med beløpet fra Finit utgjør den totale egenkapitalen til boligkjøpet. 

Egenfinansiering

Egenkapital er den delen av boligverdien som tilhører eieren av boligen. Hvis boligen er kjøpt ved å ta opp et boliglån, er egenkapitalen lik boligverdien fratrukket størrelsen på lånet.

Formel for egenkapital

Det er denne summen eieren ville sittet igjen med dersom boligen ble solgt.

Boligverdi kr 3 000 000
- Lån kr 2 550 000


Eksempel på utregning av egenkapital

I dette eksempelet tilsvarer egenkapitalen 15 % av boligverdien.

Hvis boligverdien stiger vil egenkapitalen øke. Den vil også øke når lånet reduseres (nedbetales). Det er avdragsbetalingene som reduserer det utestående lånebeløpet, ikke renteutgiftene.

egenkapital er den delen av kjøpesummen som eieren finansierer selv

. Hvis du selv finansierer kr 450 000, er dette din opprinnelige egenkapital – altså egenkapitalen du har i boligen på dag én. Når egenkapital omtales på denne måten kaller man det ofte 

Kjøpesum kr 3 000 000
- Lån kr 2 550 000 (85 %)


Opprinnelig egenkapital, også kalt egenandel

Selv om egenkapitalen opprinnelig er kr 450 000, kan den øke over tid slik beskrevet ovenfor.

Å kjøpe bolig er en stor investering, og det er vanligvis nødvendig å ha en viss mengde egenkapital. Dette beløpet kan komme fra oppsparte midler, fra et tidligere boligsalg eller arv.

Bankene og myndighetene krever også at du bidrar med en viss mengde egenkapital for å kunne få et 

krav om 15 % egenkapital i utlånsforskriften

Å spare opp penger til boligkjøpet er viktig fordi det vil øke sannsynligheten for at du får innvilget et boliglån. Banker ser på egenkapital som en sikkerhet hvis boligprisene faller, eller hvis du misligholder boliglånet. De kan også bruke det til å vurdere om du har økonomisk disiplin, men det er flere faktorer som spiller inn i denne vurderingen.

Desto mer egenkapital du har, desto lavere vil risikoen være for banken, og jo mer sannsynlig er det at du vil få innvilget et lån med gode betingelser.

I Norge er realiteten at omtrent halvparten av førstegangskjøpere får hjelp fra foreldrene til sitt første boligkjøp. Denne hjelpen kommer ofte via en pengegave eller forskudd på arv, at foreldrene stiller kausjon eller annen sikkerhet for boliglånet, at foreldrene låner de penger eller at foreldrene blir en medeier i boligen de første årene.

Det er viktig å huske at det kan ta lang tid å spare opp nok egenkapital, og selv med systematisk sparing over flere år, kan det være krevende for mange å spare opp 15 % egenkapital til et boligkjøp. I tillegg kan boligprisveksten "spise opp" sparepengene dine ved at boligen du ønsker å kjøpe blir dyrere. Da kan det fort hende at målet om å kjøpe bolig rett og slett blir lenger og lenger unna.

Det er derfor vi har laget Finit Deleie med mål om å tilby en deleie-modell som er billigere, mer forbrukervennlig og med et større utvalg av boliger.

Egenkapital er den delen av boligverdien som tilhører eieren, altså boligverdien minus eventuelle lån. Når du kjøper en bolig vil egenkapitalen opprinnelig være lik den delen av kjøpesummen som du selv finansierer, me egenkapitalen kan forandres over tid.

Egenkapital er den delen av boligverdien som tilhører eieren, altså boligverdien minus boliglån. Ved boligkjøpet er egenkapitalen summen du selv finansierer.

Egenkapital

 er en bolig som du eier helt alene, med alle rettigheter og ansvar som følger med. Du kan pantsette den, leie den ut eller renovere den uten å måtte spørre om tillatelse fra noen andre. Du betaler for alle boligrelaterte utgifter selv, som inkluderer kommunale avgifter, forsikringer og vedlikeholds- og oppgraderingskostnader.

 er en bolig hvor du eier en andel i et borettslag som eier eiendommen, og du får en enerett til å bruke din egen bolig. Reglene for utleie er strengere i et borettslag sammenlignet med en selveierbolig. I tillegg må du følge husordensregler og vedtekter som er fastsatt av borettslaget, som kan inkludere begrensninger på husdyrhold, påbygg og andre endringer. En stor fordel med å kjøpe andelsbolig er at det er rimeligere da du slipper å betale 

Det finnes også aksje- og obligasjonsleiligheter, men dette er eldre eieformer som gradvis fases ut. De vanligste eieformene i Norge er selveier og andelsbolig, og de to eieformene utgjør over 99 % av tilgjengelige boliger.

Med Finit kan du kjøpe både selveier- og andelsboliger.

Eieformen til en bolig definerer hvilken råderett som eieren har over boligen. Det vil si at eieformen bestemmer hvilken faktisk og rettslig kontroll du som eier har over boligen. De vanligste eierformene er selveier- og andelsbolig, men det finnes også mindre brukte alternativer som aksje- og obligasjonsleiligheter.

Eieformen til en bolig definerer hvilken råderett som eieren har over boligen. De viktigste eieformene er andel og selveier, som begge har fordeler og ulemper.

Eieform

Fasiliteter kan variere avhengig av boligtype, pris og lokasjon. Her er noen av de viktigste fasilitetene:

: Boligens størrelse er viktig. En stor bolig gir deg mer plass og kan gi deg større fleksibilitet til å endre interiøret. En mindre bolig kan være mer praktisk og lettere å vedlikeholde.

: Antall soverom og bad er også en viktig faktor å vurdere når du velger bolig. Det er viktig å finne en bolig med nok plass til deg og din familie. For eksempel kan du trenge flere soverom hvis du har barn eller gjester som skal besøke deg.

: En balkong eller uteplass kan gi deg muligheten til å tilbringe tid utendørs, og det kan være spesielt viktig i byområder. Det kan også gi deg en flott utsikt og gjøre boligen mer attraktiv.

: Boligens lokasjon er også viktig, spesielt hvis du ønsker å bo sentralt. En sentral beliggenhet gir deg kort avstand til butikker, transport og andre fasiliteter.

: Støy kan være en utfordring i mange boliger, spesielt hvis du bor i et travelt eller trafikkert område. Det kan være lurt å undersøke støynivået i området før du kjøper en bolig.

Det er viktig å gjøre seg kjent med hvilke fasiliteter som er tilgjengelige i en bolig før man kjøper den. Dette kan ha en stor påvirkning på livskvaliteten og kan også påvirke 

. Det kan være lurt å lage en liste over hva som er viktig for deg i en bolig, inkludert fasiliteter og andre funksjoner, før du begynner å lete etter en passende bolig.

Fasiliteter er en betegnelse på de ulike funksjonene og egenskapene som en bolig kan ha. Dette kan inkludere alt fra størrelse, antall rom og bad, til utsikt, turterreng og solforhold. Disse kan påvirke prisen på boligen.

Fasiliteter er en betegnelse på de ulike egenskapene som en bolig kan ha, som antall rom, størrelse, utsikt og balkong. Disse kan påvirke prisen på boligen.

Fasiliteter

Fellesgjeld er lån som er knyttet til et borettslag eller sameie, og er dermed fellesskapets gjeld. Fellesgjeld er normalt, spesielt for 

Fellesgjeld brukes ofte til å finansiere byggekostnadene i nye prosjekter eller felleskostnader i forbindelse med vedlikehold og oppgradering av eiendommen.

Denne gjelden er vanligvis sikret med pant i eiendommen, og som boligeier er man ansvarlig for å betale sin andel av gjelden i tillegg til månedlige felleskostnader.

Ettersom fellesgjelden ofte nedbetales via felleskostnadene, 

kan det være høyere felleskostnader knyttet til en bolig med høy fellesgjeld

. Dette er ikke nødvendigvis negativt; hvis en del av gjelden din er fellesgjeld, tar du opp et mindre boliglån og betaler dermed mindre avdrag og renter til boliglånsbanken.

Fellesgjeld kan være en fordel for boligeiere når det kommer til vedlikehold og oppgraderinger som krever større investeringer. Ettersom gjelden er delt mellom alle boligeiere i borettslaget eller sameiet, vil kostnadene være lavere enn om hver enkelt boligeier skulle finansiert vedlikehold og oppgraderinger på egen hånd. Det kan da også finansieres med gjeld og betales tilbake over tid, og ikke som en engangskostnad.

Fellesgjeld justeres for ved kjøp av boligen. Hvis boligen er verdt 4 millioner og det er 1 million i fellesgjeld vil det kun betales kr 3 millioner til selgeren.

Fellesgjelden vil "overtas" av deg, og det totale lånet ditt vil bestå av to komponenter; både fellesgjelden i borettslaget og 

 fra banken, som til sammen maksimalt kan utgjøre 85 prosent av boligens verdi ifølge 

Du kjøper en bolig for 3 millioner med en fellesgjeld på 1 million.

Det totale lånet ditt kan maks utgjøre 85 % av boligverdien, altså 85 % av 4 000 000 som er 3 400 000.

I dette tilfellet låner du ikke hele dette beløpet fra boliglånsbanken; 1 million er allerede din andel av borettslagets gjeld, så du låner resten, kr 2,4 millioner, av banken. Dette betyr lavere lånekostnader til banken, men høyere felleskostnader til borettslaget for å betjene fellesgjelden. Men den totale gjelden din er fortsatt 85 % av boligverdien: kr 2,4 millioner i boliglån, og kr 1 million som fellesgjeld.

Fellesgjeld er lån som er knyttet til et borettslag eller sameie, og utgjør fellesskapets gjeld. Boligens andel av fellesgjelden, sammen med boliglånet, utgjør total din totale belåningsgrad på den spesifikke boligen.

Fellesgjeld er lån som er knyttet til et borettslag eller sameie, og utgjør fellesskapets gjeld.

Fellesgjeld

Summen hver beboer betaler er ofte avhengig av boligens størrelse eller andel av eiendommen, og detaljene reguleres gjennom vedtektene. Felleskostnader betales vanligvis månedlig og beløpet skal opplyses om i Finn-annonsen og i salgsoppgaven.

. Dette er ikke nødvendigvis negativt; hvis en del av gjelden din er fellesgjeld, tar du opp et mindre boliglån og betaler dermed mindre avdrag og renter til boliglånsbanken. Du kan 

Felleskostnader, eller fellesutgifter, er kostnader som beboere i et sameie eller borettslag betaler for å dekke fellesskapets kostnader. Dette kan inkludere vedlikehold og drift av fellesarealer, renhold, snømåking, oppvarming og vann. I tillegg kan felleskostnader omfatte utgifter til reparasjoner og oppgraderinger av bygningens eksteriør og infrastruktur som heiser og tak.

Felleskostnader er kostnader som beboere i et sameie eller borettslag må betale for å dekke fellesskapets kostnader, som vedlikehold og drift.

Finit forklarer Ord og uttrykk relatert til boligkjøpet