Utlånsforskriften
Utlånsforskriften setter krav til bankenes utlån til husholdninger og virksomheter.
Utlånsforskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis og legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån.
Formålet med utlånsforskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til bankenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i banker og private husholdninger.
Forskriften stiller blant annet krav til:
- Betjeningsevne (§ 5): Banken må sikre at låntakeren har tilstrekkelig inntekt til å dekke både renter og avdrag på lånet, samt andre individuelle og husholdningsrelaterte utgifter. Lånetakeren må også tåle en viss renteoppgang; selv om økonomien din er god nok til betjene et boliglån i dag, må du tåle at renten økes noen prosentpoeng.
- Gjeldsgrad (§ 6): Samlet gjeld må ikke overstige 5 ganger låntakernes samlede inntekt. Samlet gjeld omfatter all gjeld, som studielån, billån, kredittkortgjeld og forbrukslån.
- Belåningsgrad (§ 7): Boliglånet må ikke overstige 85 prosent av boligens verdi. Det betyr at du må ha 15 prosent egenkapital når du kjøper en bolig.
- Avdrag (§ 9): Låntakeren må betale avdrag på boliglånet, og det skal nedbetales minst 2,5 prosent av det totale lånebeløpet årlig.
Forskriften gir bankene rom til å avvike fra disse kravene, den såkalte fleksibilitetskvoten. I Oslo er fleksibilitetskvoten 8 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, mens den i resten av landet er 10 prosent.
Krav til belåningsgrad og betjeningsevne har vært gjeldende som retningslinjer siden 2010, men selve utlånsforskriften ble innført i 2015. Forskriften ble utvidet med forskriftskrav til forbrukslån i 2019, og fra 1. juli 2023 ble forskriften utvidet til å gjelde lån til forbrukere med annet pant enn bolig, som for eksempel bil- og båtlån.