Tilbake til artikler

Hvor mye egenkapital trenger jeg?

Å kjøpe en bolig er en stor økonomisk forpliktelse, og det krever vanligvis store mengder penger. Noe av det viktigste du må vurdere når du planlegger boligkjøpet, er hvor mye egenkapital du trenger i tillegg til boliglånet.

Egenkapital er den delen av boligens verdi som du må bidra med selv, mens resten kan dekkes av et boliglån. Uten nok egenkapital kan det være vanskelig eller umulig å få innvilget et boliglån eller oppnå gode lånevilkår.

Utlånsforskriften er en viktig faktor som påvirker hvor mye penger du trenger. Denne forskriften setter føringer for hvor mye bankene kan låne ut i forhold til boligens verdi. Vanligvis vil bankene kreve at du bidrar med minst 15 % av boligens verdi som egenkapital, mens de kan låne ut opptil 85 % av boligprisen.

Dette betyr at hvis du for eksempel ønsker å kjøpe en bolig til en pris på 4 millioner kroner, vil du normalt måtte spare opp minst 600 000 kroner (15 %).

Det påløper også noen omkostninger ved boligkjøpet. Disse omkostningene kan ikke dekkes ved hjelp av boliglånet, men må betales fra egen lomme. Den største utgiften er dokumentavgiften, som utgjør 2,5 % av kjøpesummen dersom du kjøper selveierbolig. Du vil derimot ikke pådra deg dokumentavgiften hvis du kjøper en andelsbolig eller en bolig i et borettslag.

Vi har laget en kalkulator som regner ut hvor mye egenkapital du trenger ved et tradisjonelt boligkjøp.

La oss se på noen eksempler for å illustrere hvor mye penger du trenger i ulike scenarioer:

Eksempel: andelsleilighet

Du ønsker å kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner. Dette er en andelsleilighet, så du trenger ikke betale dokumentavgift.

Med et egenkapitalkrav på 15 % betyr dette at du må stille med minimum 300 000 kroner selv.

Eksempel:

Du planlegger å kjøpe et rekkehus som koster 5 millioner kroner. Dette er en selveierbolig.

Med samme egenkapitalkrav på 15 %, må du ha spart opp 750 000 kroner. Dokumentavgiften utgjør 2,5 % av kjøpesummen og blir på 125 000 kroner.

Du må altså totalt ha spart opp 875 000 kroner (750 000 + 125 000).

Det er viktig å huske at disse eksemplene er basert på egenkapitalkravet på 15 %. Det kan være lurt å vurdere å ha enda mer egenkapital hvis det er mulig, da det kan gi deg bedre betingelser på boliglånet og redusere lånekostnadene på sikt.

Å ha en større egenkapitalandel gir deg økt økonomisk sikkerhet. Du vil ha en buffer i tilfelle uforutsette hendelser eller økonomiske utfordringer. Det kan bidra til å redusere stresset knyttet til boliglånet og gi deg mer trygghet i din økonomiske situasjon.

Hva hvis jeg ikke har nok egenkapital til boliglånet?

Vi har skrevet en omfattende artikkel som drøfter alle mulighetene du har dersom du mangler egenkapital til boligkjøpet. Vi omtaler alt fra sparing og lån, til alternative boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og Finit Deleie.

Her er en oppsummering av noen av alternativene du kan vurdere:

  1. Sparing: Den mest vanlige metoden er å spare penger over tid. Legg opp en langsiktig spareplan og sett av en fast sum hver måned. Dessverre kan det ta lang tid, ofte flere år, å spare opp nok penger. I tillegg har boligprisene historisk sett økt med 5-7 % årlig i gjennomsnitt, så oppsparte penger får mindre og mindre "kjøpekraft". Dette betyr at boligen du sparer til kan bli dyrere over tid, noe som igjen krever mer sparing. I verste fall kan målet bli lenger og lenger unna.
  2. Bruk av BSU-konto: Hvis du er under 34 år, kan du opprette en Boligsparing for ungdom (BSU)-konto. Dette gir deg muligheten til å spare penger med en høyere rente og gunstige skattefordeler spesifikt for boligformål.
  3. Undersøk om banken kan ta et brudd på utlånsforskriften: Selv om utlånsforskriften krever at du har spart om minimum 15 % av kjøpesummen, har banken en viss fleksibilitet til å avvike fra dette kravet og dermed låne deg mer enn 85 % av kjøpesummen. Du kan undersøke hos banken om de er villig til å bruke denne såkalte "fleksibilitetskvoten" på deg.
  4. Familielån eller gaver: Du kan vurdere å be om økonomisk støtte fra familie eller venner. Enten som et lån som skal tilbakebetales over tid eller som en gave. Selv om "foreldrebanken" er en populær finansieringskilde, er det mange foreldre som ikke kan eller vil gi barna en så stor pengegave, spesielt hvis de har flere barn som har behov for hjelp.
  5. Kjøp sammen med noen: Hvis du har noen å kjøpe bolig sammen med, og dere sammen har nok sparepenger, kan dette være en god løsning. Dere kan dele egenkapitalen og utgiftene, og kjøpe en bolig som alle kan bo i. For eksempel en kjæreste, venn eller søsken. Husk at dette vil gjøre deg mer avhengig av den andre personens økonomi og livssituasjon. I tillegg kan det gjøre eierskapet mer kortsiktig, når eierskap av bolig i utgangspunktet bør være langsiktig.
  6. Nedbetal av gjeld: Hvis du allerede har annen gjeld, kan det være lurt å vurdere å nedbetale denne før du kjøper bolig. Ved å redusere eksisterende gjeld, kan du øke din egenkapitalandel og forbedre din økonomiske stilling.
  7. Benytt deg av en alternativ boligkjøpsmodell: Finit tilbyr deleie av bruktboliger. Finit bidrar med opptil 10 % av kjøpesummen så du kan kjøpe en bolig med kun 5 % egenkapital. Selv om Finit investerer i boligen, er du alene oppført som eier og bestemmer over boligen. Ved å kjøpe bolig på denne måten får du en fot innenfor boligmarkedet og får mulighet til å bygge egenkapital (spare).

Vær oppmerksom på at alle disse alternativene er forbundet med både fordeler og ulemper.

Ikke bare egenkapital som påvirker lånebeløpet

Det er ikke bare egenkapitalen som avgjør om du får et boliglån. Banken stiller også andre krav til økonomien din.

Banken må sikre at låntakeren har tilstrekkelig inntekt til å dekke både renter og avdrag på lånet, samt andre utgifter forbundet med livets opphold. Lånetakeren må også tåle en viss renteoppgang; selv om inntekten din er tilstrekkelig til å betjene et boliglån i dag, må du tåle at renten økes noen prosentpoeng i fremtiden.

Videre kan ikke samlet gjeld overstige 5 ganger din egen inntekt. Samlet gjeld omfatter all gjeld, som studielån, billån, kredittkortgjeld og forbrukslån. Hvis du for eksempel tjener 500 000 kroner, skal ikke samlet gjeld utgjøre mer enn 2,5 millioner (5 * 500 000). Hvis du allerede har et billån på 500 000, vil boliglånet sannsynligvis begrenses til 2 millioner kroner.

Hvis du har søkt banken og fått avslag på boliglånet eller lav kjøpesum kan det være lurt å kontakte oss i Finit Deleie. Vi har hjulpet mennesker over hele landet med å komme seg inn i boligmarkedet, både ved hjelp av deleie-løsningen vår, men også ved å gi gode råd på veien!


Var denne artikkelen hjelpsom?