Boligpriser i Norge – hvor mye stiger boligmarkedet?

Historisk har boligprisene i Norge steget, noe som kan gi mulighet for en langsiktig økonomisk gevinst for de som eier bolig.

Boligprisvekst er en viktig del av hvordan man bygger egenkapital i boligen. I tillegg til nedbetaling av boliglånet vil verdistigning på boligen bidra til økt egenkapital. Som boligeier har du altså mulighet til å tjene penger på å eie bolig. Det er ikke uten grunn at mange omtaler bolig som "nordmenns sparegris"!

Hvis vi ser på en litt kortere periode har boligprisene i Norge snitt steget med 5,4 % årlig siden 2005, mens i Oslo har prisene i snitt steget 6,3 % årlig.

Hvor lenge bør man eie bolig?

Hvis man ønsker å tjene penger i boligmarkedet bør man ha et langsiktig perspektiv. Boligmarkedet kan svinge mye over kortere perioder, men historisk sett har det vist seg at å eie bolig over lengre tid kan gi mulighet for høy verdistigning. Selv om boligprisvekst aldri kan garanteres, er det altså mer sannsynlig å gå i pluss hvis du eier en bolig i over lengre perioder.

Grafen viser de beste og dårligste periodene for boligmarkedet i Norge fra 1992 til 2024 (bruktboliger).

I den verste 1-årsperioden i Norge falt prisene med 6,9 prosent, og i beste fall steg prisene med 21,2 prosent.

I den verste 3-årsperioden steg prisene med 13,3 prosent, og i beste fall steg prisene med 46,8 prosent.

Husk at grafen er basert på gjennomsnittspriser! De viser ikke prisutviklingen for spesifikke boliger. I tillegg koster det selvsagt penger å eie og vedlikeholde en bolig, så tallene reflekterer ikke nødvendigvis "avkastning" i boligmarkedet.

Som du ser kan det være lurt å ha et langsiktig perspektiv hvis man ønsker å tjene penger i boligmarkedet. Jo lenger du er i markedet, jo tryggere har det historisk sett vært.

Hvordan regne ut boligprisvekst

For å regne ut boligprisvekst over en bestemt periode, kan du bruke formelen for prosentvis endring:

Her tar du utgangspunkt i boligens verdi på et tidligere tidspunkt (gammel pris) og sammenligner denne med boligverdien på det nåværende tidspunkt (ny pris). For eksempel, hvis en bolig var verdt 3 millioner kroner for fem år siden og nå er verdt 4 millioner kroner, vil veksten være:

Dette betyr at boligen har hatt en prisvekst på circa 33 % over hele perioden, som tilsvarer rundt 6 % per år.

Det er også vanlig å sammenligne boligprisvekst med konsumprisindeksen (KPI) for å justere for generell prisvekst i samfunnet. Slik kan man vurdere om boligprisveksten har gitt reell verdiøkning utover den generelle inflasjonen.

Hvis boligmarkedet i ditt område har steget eller falt kan du regne ut hvordan dette påvirker verdien på boligen din:

Men husk at selv om boligprisene i Norge, eller i ditt område, har økt eller falt, betyr ikke det at verdien på en spesifikk bolig er endret tilsvarende!

Prisvekst på boliger varierer

Selv om boligprisene i Norge stiger eller faller på generelt basis, betyr ikke det at prisen på akkurat din bolig har endret seg tilsvarende. Når vi snakker om boligpriser snakker vi vanligvis om et gjennomsnitt. Prisene kan stige eller falle lokalt, og visse boligtyper og områder kan oppleve høyere eller lavere prisvekst enn markedet ellers. Noen boliger kan også være mer eller mindre populære enn andre. Boligens stand, beliggenhet, meglerens innsats og markedsføringen rundt salget kan alle påvirke hvor attraktiv boligen er for potensielle kjøpere.

Det er bare én ting som avslører den faktiske verdien av en bolig: et salg av boligen. Det er markedet som bestemmer prisen, og før det har skjedd en transaksjon kan man aldri være helt sikker på hva boligen er verdt. En megler, en takstmann eller en verdsettelses-tjeneste kan fortelle deg hva de mener en bolig er verdt, men det hjelper ikke hvis ingen er villig til å tilby den prisen.

Hva påvirker boligprisene?

Når etterspørselen etter boliger er høyere enn tilbudet vil prisene normalt stige. Og omvendt, når tilbudet av boliger er høyere enn etterspørselen vil prisene normalt falle.

Hva betyr dette i praksis? Hvis mange mennesker ønsker å kjøpe bolig vil det bli mer "konkurranse" om boligene, og da kan det hende at prisene bys opp. Og omvendt, hvis tilbudet av boliger er stort kan det føre til at prisene må ned for at boligene skal bli solgt.

Tilbud og etterspørsel kan for eksempel påvirkes av befolkningsvekst, økonomisk vekst, rentendringer eller byggeaktivitet.

• Bygging av bolig: Når det bygges flere boliger vil tilbudet på markedet øke, noe som kan bidra til å dempe prisveksten. Manglende boligbygging, derimot, kan føre til et underskudd av boliger, noe som ofte resulterer i økte boligpriser.
• Demografi og befolkningsvekst: Økt folketall skaper større etterspørsel etter boliger. Når flere mennesker flytter til byer eller områder med allerede høy etterspørsel, kan det føre til et press på boligmarkedet. Flere mennesker vil "konkurrere" om boligene.
• Renteendringer: Renteendringer, inflasjon og generell økonomisk stabilitet påvirker boligprisveksten. Lavere renter gjør det ofte billigere å låne penger, noe som kan øke etterspørselen og dermed drive opp prisene. Hvis rentene er lave, kan folk ha råd til å låne mer og derfor ha mulighet til å by mer i budrundene.
• Politikk og reguleringer: Myndighetenes politikk rundt boligbygging og boliglån kan enten stimulere eller dempe veksten i boligprisene. For eksempel kan økt regulering eller krav til nye boliger føre til at færre boliger bygges. Samtidig kan strengere krav til utlån redusere kjøpekraften.
• Spekulasjon: I noen tilfeller kan forventninger om fremtidig prisvekst føre til spekulasjon, hvor investorer kjøper boliger for å selge dem med fortjeneste. Dette kan drive opp prisene.
• Følelser og psykologi: Boligmarkedet er ikke bare påvirket av rasjonelle faktorer som renter og tilbud, men også av kjøperes og selgeres følelser. Optimisme i markedet, drevet av troen på prisvekst, kan føre til at kjøpere er villige til å betale mer enn den objektive verdien av boligen.

Husk at boligprisene også kan falle, spesielt over kortere perioder. Veldig mange har en formening om hvordan prisene skal utvikle seg i fremtiden, men ingen kan spå dette med sikkerhet. Vær forsiktig hvis noen lover deg pris-bonanza eller boligkrakk!

Hva hvis du ikke eier bolig?

Boligprisvekst er som nevnt en viktig del i bygging av egenkapital, altså sparing i bolig. Men hvis man ikke eier en bolig blir det vanskelig å ta del i eventuell prisvekst.

Med Finit Deleie kan du kjøpe bolig selv om du ikke har fått mulighet til å spare opp nok penger. Hvis du ikke har nok egenkapital til å få et boliglån kan altså Finit gi deg mulighet til å kjøpe og eie en bolig tidligere enn du ellers kunne gjort. Det betyr at du kan starte å bygge egenkapital i boligen allerede nå.

Med Finit Deleie beholder du nemlig mesteparten av egenkapitalen som bygges, selv om du bidrar med langt under halvparten av egenkapitalen fra start.

Egenkapitalen du bygger kan brukes til å kjøpe oss ut (når du ønsker og er klar for det). Og fordi du beholder såpass mye av avkastningen, vil de fleste klare å bygge nok egenkapital til å kjøpe ut Finit innen 2-3 år. Men du kan selvsagt kjøpe oss ut tidligere dersom du klarer å spare penger ved siden av.